Over 50 personer møtte fram om kvelden St. Hans-dagen til vandring, informasjon og kaffe på Gautsætra i Furnes Almenning. I solskinn og frodige omgivelser ble det en hyggelig kveld for alle frammøtte.


Systemet med setring er vanlig i land med husdyrhold der klimaet gjør fôring inne i fjøs nødvendig i deler av året. Jordvegen rundt vinterbostedet benyttes ofte til dyrking av vinterfôr. Beiteressursene andre steder utnyttes i vekstsesongen, dvs. i høgereliggende strøk med naturgitte forhold som kun egner seg til beiting. I de fleste fjellstrøk i verden er derfor bøndene vel kjent med å flytte til seters om våren og drive dyra hjem ut på høsten. Også i Furnes var dette en fast årlig rutine, og beitemulighetene i Furnes Almenning med større eller mindre setervanger var avgjørende for husdyrholdet i kanskje over 1000 år.

Beitebruken i allmenningen kan grovt deles i to typer. De gardene som grenset inn til allmenningsgrensa benyttet beitet her på dagtid og holdt buskapen på garden hele året. De gardene som lå lenger unna, etablerte hus for dyr og folk og bodde på setra hele sommeren. Setervangene ble lagt til områder med vatn, nok tilgang på ved og godt beite. Mange garder slo seg til på samme sted, bl.a. grunnet behov for samarbeid rundt vern av dyr og eiendom mot rovdyr og tyveri. Hver gard hadde gjerne sin egen opparbeidede løkke, men alle benyttet allmenningsgrunn som beiteareal. Furnes Almenning er en såkalt bygdeallmenning som viser at området ble kjøpt opp fra privatpersoner av bøndene i fellesskap. Allmenningsretten, dvs. retten til beite, hogst, jakt og fiske er en bruksrett knyttet til den enkelte gard. Betydningen av setringen avtok utover 1900-tallet og i moderne husdyrbruk har dette nå liten eller ingen betydning. Husene forfaller og setervangene gror igjen. Furnes historielag ser det som en viktig oppgave å formidle noe av arbeidet som ble lagt ned, og mange av de frammøtte kom fra garder med rettigheter i løsere eller fastere form.

De første opplysningene som med sikkerhet angir stedet for hvor hvilke garder i Furnes setret er fra matrikkelen av 1668 – 69. Her nevnes 54 garder med seterrett fordelt på 22 setervanger. Det foreligger også ei liste utarbeidet av datidens skattevesen fra 1770. Her nevnes 91 garder med seter på 23 plasser. I henhold til denne lista var det på Gautsætra fem garder som setret: «Enka på Øvre Jesnes, Lars Lille Deglum, Nils Snaterud, Michel Spikdalen og Anders Vestre Jevanol.» Antall garder med rettigheter økte senere da det i fortegnelser fra 1918 nevnes «fire garder fra andre bygder.» Grensa mellom Pihlske AS og Furnes Almenning krysser setervangen på Gautsætra, og dette kan forklare de ikke-lokale seterrettene. Det var heller ikke uvanlig med rettigheter langt unna, ofte som et forsøk på å fordele dårlige og gode områder mest mulig likt. «Hedmarkens gull», jern, ble også tatt ut av myrene i området. Kildene beskriver blestring med mye folk og stor aktivitet rundt midten av 1300-tallet. For å ivareta menneskenes behov for Guds ord, alternativt holde et religiøst grep om befolkningen, ble det satt opp et kapell på Tom seter. Dette er gjenreist på Maihaugen og står nå som en del av anlegget der.

Salg av melkeprodukter fra setrene ble en inntektskilde til bøndene etter at pengehusholdningen overtok for naturalhusholdningen. Bompengesystemet ble introdusert, ikke bare for biltrafikk som vi kjenner det i dag, men også for dyr og folk med sykkel. Det var faste satser for ku, kviger og sykkel, litt mer for ku enn for ungdyr. Ved Brumundelva nær Gautsætra ble det anlagt sagbruk, dette var i drift til godt ut på 1950-tallet. I dag er det bare noen få hus igjen på setervangen fra det tidligere hektiske, men trivelige setermiljøet. Gautsætra benyttes nå som beite for hester. En avtale mellom Furnes Almenning og Pihl AS tillater inntil 60 hester om sommeren, vanligvis ligger antallet under dette.


Mikkel Erik Hangenholen forteller


Eli Holen forteller

 

Furnes historielag takker for god informasjon fra Mikkel Erik Hangenholen og Eli Holen, og til alle de som tok seg tid til å møte fram!


Anders Gjørslie på trekkspill.

Ref: Aud Jovall